The Malt House is the place!
Spør om adressen og jeg gir den villig vekk slik at dere kan sende brev og pakker! c",)
Neida.. Joda, i hvertfall et brev eller noe hadde vært veldig koselig å få i posten av søte mennekser! ( Gjerne med en freia melkesjokolade eller to;) )
Men her bor da altså jeg i en flott leilighet som ser ut sånn som dette etter at jeg og "samboeren" min Mari har fått vasket den ned og fikset den opp til en litt mer jentete leilighet!
Starten ble ikke akkurat slik som vi hadde håpet, som kanskje mange av dere har sett på facebook. Vi var nesten sikkre på at vi hadde en plass å bo når vi kom over hit, men den gang ei, dette resulterte i over en uke på hotell, mens vi lette febrilske etter et nytt sted å bo.. Tusen takk til Mamma og Maris pappa for at de var med over og hjalp oss med å ringe så ørene ble røde og varme, og løp Dublin rundt på sjumilsstøvlene for å rekke alle visningene vi skulle på for å finne en brukbar plass å bo! :) Og takket være dem fikk vi en plass å bo!
Det ordner seg for snille jenter sies det, og jammen gjorde det ikke det denne gangen også!
Så da var jeg altså kommet meg til Irland, og etter over en månde uten internett i heimen, bare på skolen og søte små kafféer, har vi nå endelig fått det også etter mye om og men, hit og dit med bank-konto, kopiering av pass.. Med andre ord ikke bare bare å få seg internett i dette landet!
Tanken var jo å få seg en bank-konto så fort som mulig når vi hadde fått oss en adresse.. Og da tenkte man som så at det gjorde vel ingenting å bare gå til en bank for å få opprette en konto, siden jeg hadde ordnet meg med brev fra skolen og hadde passet på innapålomma..
Men det var det vist.. Den første banken jeg besøkte ville ikke åpne noe konto for meg før jeg hadde med et brev som var i mitt navn, postet til min adresse..
Det hjälp med andre ord veldig lite å ha med seg brevet fra skolen.. Men etter at han bak skranken hadde snudd på det 4-5 ganger fant han ut at, nei jeg måtte til en bestemt bank, på en bestemt adresse for å slippe unna alt styret.. Dermed la jeg i vei og trasket fra Nord til Sør, over River Liffy for å finne denne banken. Jeg fant jeg fant, men det hjalp lite når man måtte ha en avtale for å åpne en stakkars bank-konto.. Dermed var det bare å avtale og krysse fingrene for neste dag.. Og det gikk jo strålende.. Så nå står jeg med et irsk-bankkort i hånda! Jippi!
Dermed har jeg blitt så irsk som det går ann å bli her nede.. Mangler litt på de irske slang-ordene, men regner med de kommer seg inn i språket etterhvert!
Så som dere ser er jeg kommet meg på plass i Irlands hovedstad og klar for 2 år med fotografering og masse essay-skrivng! So fare so good!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar